– Det verste er at det kom som et lyn fra klar himmel, sier han.
– Jeg trodde vi var lykkelige, at vi utfylte hverandre, og skulle bli gamle sammen.
Han sitter der med fire dominerende følelser: sinne, svik, sorg, og redsel. Redsel for at dette var den ene sjansen han fikk på kjærlighet. Han har blitt dumpa. På brutalt vis, som sedvanen er.
Å bli dumpa er alltid brutalt, uansett om den andre gjør det så skånsomt som mulig. Det brutale er uansett der: sviket. Du trodde dere var en enhet som planla ting sammen, en fremtid til og med, drøftet beslutninger, og lo av verden sammen, og så viste det seg at dere bare var to individer, hvor den ene planla å gjøre sin egen greie uten deg. Selv om man selv er den som har gjort det slutt, kan tvilen og savnet være sterkt etterpå, og man sliter med kjærlighetssorgens sinnslidelse.

 

Drapet av drømmen

Samlivsbrudd, som man gjerne kaller det innen psykologien, er ikke bare et veiskille hvor man sier farvel til en person man elsket eller var veldig glad i, det er et veiskille hvor man må si farvel til den fremtiden man trodde man hadde.

En ting vi mennesker gjør ganske kjapt og automatisk, er å se for oss fremtiden – en evne vi kan takke frontallappene våre for. I forhold, som ikke engang trenger å ha vart særlig lenge, ser vi for oss hvordan livet vårt med den personen vil bli. Vi snakker også om den felles fremtiden vi skal ha: du blir med meg i broren min sitt bryllup; vi stikker fra alle og drar til Colombia neste jul; vi vil kjøpe en katt sammen som vi skal kalle Fi-fi, du vil helst ha en korthåret, og jeg en langhåret, men pytt med det; jeg skal bli forfatter mens du redder verden, og hvis vi fikk et barn sammen ville vi aldri gitt etter for masing.
Alt er håpefullt og grønne skoger. Oss to (pluss den katta). Det er ikke bare partneren vår vi knytter oss til, det er også denne håpefulle fremtiden. Med et samlivsbrudd står vi plutselig alene på ground zero, det tomrommet der fremtiden vår sto før flyet traff. Og med støvet virvlende i lufta, ser det ofte ut som at alt håp om en lykkelig fremtid er blåst bort. Vi blir gærne.
På ground zero blomstrer vrangforestillingene: overdrivelser om hvor perfekt eksen din var (de færreste er så perfekte); at du aldri vil forelske deg igjen (all statistikk tyder på det motsatte); og at dere kanskje kan få det til å funke igjen, hvis du bare endrer deg! Det er savnet som snakker, ikke realisme i noen som helst avstøpning. Savnet river i innvollene våre. Det er som å slutte med en avhengighet, og bør behandles som det. Man trenger støtte.

 

Det går over

En vanlig feil vi mennesker gjør, er å tro at følelser vil vare mye lenger enn de gjør. Når man har kjærlighetssorg, og føler seg håpløs, mislykka og ensom, tror man at man vil fortsette å føle seg sånn inn i evigheten. Men det vil man ikke.
Eksistensiell psykologi, 101: Følelser, både positive og negative, går over. De er rett og slett ikke laget for å vare. Dette kan være litt trist å tenke på, hvis man for eksempel er forelsket eller føler seg som jordas lykkeligste person en dag, for dette, også, vil gå over. Det vil komme andre dager hvor livet behandler deg som sitt toalett.
Når det har gått en stund, vil kjærlighetssorgen avta. Kniven dens vil ikke grave like dypt inn i såret i hjertet ditt. Så en dag, vil den være borte. Fuglene vil synge igjen, og du er kvitt avhengigheten (for denne gang).
Mange mennesker vurderer forhold ut fra sluttresultatet: hvis ikke det endte med at vi ble gamle sammen, så betyr det at det var en løgn det vi planla, det fine vi sa til hverandre. Det betyr det ikke. Forhold funker i den tiden det funker, og kan gi deg noe viktig i den perioden. Tenk over hva du fikk ut av forholdet mens det varte, og prøv å ta med deg dette videre på ferden.

 

I mellomtiden…

For å hjelpe deg igjennom ukene frem til fuglene kvitrer igjen, kan jeg gi noen råd:
  • Snakk med venner om hvordan du har det.
  • Vær sammen med folk som støtter og verdsetter deg.
  • Sett av tid hver dag til å gjøre ting du liker: ta et bad, hør på musikk, gjør noe gøy.
  • Tillat de triste, sinte og redde følelsene dine å være der, men ikke velt deg i selvbebreidende tanker. Det er ok å ta på seg noe av skylden, men hele skylden er neppe din.
  • Tillat deg selv å fungere litt dårligere i en periode, på jobb, skole og sosialt. Men ikke mur deg inne.
  • Skriv! Skriv emo-dikt, skriv dagbok, skriv brev og brenn dem.
  • Tren. Det gjør bra ting for både kroppen og hjernen din, og du får lettere sove om natta.
  • Rydd opp hjemme, og fjern ting som minner deg om eksen. Gjør det til ditt sted.
  • Skriv ned negative, irriterende, usexy, usympatiske ting ved eksen din, og les igjennom denne lista når savnet er stort.