Hendene er klamme og hjertet hamrer, i det tunnelsynet snevrer inn. Alle øyne er på deg. Munnen er tørr og hånden skjelver, men du har ikke noe valg. Du må si noe foran gruppa.

– For mange år siden kunne jeg grue jeg meg så mye at jeg spydde, har Anne Grosvold uttalt til Se og Hør, om hvordan hun hadde det før hun skulle på lufta.

Kanskje er det ikke alle som spyr av pre-spotlightnerver, men amerikanske undersøkelser viser at 20 prosent av befolkningen nervøse for å snakke foran grupper eller forsamlinger. Med den norske jantelovskulturen, er det er ingen grunn til å tro at vi er mer frempå her.

Mange bruker uhensiktsmessig mye tid på å grue seg, og det kan gå hardt utover både konsentrasjonen og deltagelse i undervisningen. I tillegg til at det er veldig ubehagelig å grue seg.

Den økede pulsen, hukommelsestapet, de røde kinnene, alt sammen er det forårsaket av at kroppen setter i gang en alarmreaksjon designet for å forsvare seg mot en fare. Men hvilken fare? Jo, det er den allmenne frykten for at andre skal vurdere deg negativt, at de rett og slett skal drite deg ut.

For mange er den største frykten ikke om det de sier er feil, men om det skal synes at de er nervøse. Det er en “angst for angsten,” så å si. Man tror at andre kan se på deg at hjertet banker fort, og at de ikke hører eller ser noe annet enn det. Men hvis du så Anne Grossvold lede et talk show, ville du sett det på henne? Eller tolker du de røde kinnene som engagement?

En ting vi mennesker er gode til, er å unngå ting som gir oss ubehag. Hvis vi er redde for å drite oss ut foran en forsamling, så unngår vi slike situasjoner. Problemet med dette er at frykten dermed vokser seg større og at vi kan komme til å velge vekk hele karrierer eller utdannelser som vi egentlig godt kunne tenkt oss.

Motsatt kan man trene på å formulere seg godt foran andre. Man må gi seg selv sjansen for å feile på det for å kunne bli god. I denne prosessen er det bra å legge merke til de tingene som går godt, for å gi seg selv litt spillerom.

En god ide kan være å starte med å stille noen enkle spørsmål i klassen. Dette vil etterhvert både dempe angsten din, og gjøre deg fortrolig med din måte å reagere på, sånn at du i hvert fall vet hva det er når det kommer.

 

Råd for å dempe frykt for å tale i forsamlinger:
– Benytt sjanser til å øve deg!
– Vit at det er helt naturlig at kroppen setter i gang de kroppslige reaksjonene, og at angst avtar helt av seg selv, ofte innen 10-15 minutter.
– Vær snill mot deg selv: gi deg selv lov til ikke å gjøre alt perfekt.
– Involver gjerne publikum til interaksjon.
– Det er ikke så synlig som du tror at du er nervøs. Og det gjør heller ikke noe at det synes litt.
– Fokuser på temaet ditt, og ikke det som foregår inni kroppen din.
– Husk å puste helt inn. Hold pusten litt, og pust rolig ut.
– Stå behagelig. Senk skuldrene. Spenn av.
– Ha øyenkontakt med publikum: det er ikke bare de som ser på deg, det er også deg som ser på dem.